Om å ta hatten og gå

Tenk på alt vi ikke vet.
Det som forblir usagt.
Det som er usakelig,
men likevel forakt.

Tenk på all den urett
blant krenkelser og stille stikk.
Tenk på hun ved siden av deg
som stille skyves vekk.

Var det i det heletatt
i dine tanker en liten stund,
å senke din lange arm,
å føle, en liten stund?

Den som er utilstrekkelig
står i heten alene.
Den gir opp kampen
mot en som er umettelig

Umettelig på frykt, sulten på makt.
Trykker foten lenger ned
og klemmer ut den minste skatt,
på leting i et sort hull.

Plukk ikke mer i det sorte
hullet vil vokse og sinnet gro.
Sinnet svekkes
og hat får nye sko.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s